Safari og Afrikanske opplevelser.

Søndag 13. januar – Ngorongorokrateret.

Å komme tilbake til sivilisasjonen var helt fantastisk, og for en sivilisasjon. Hotellet vi bodde på ligger i Arusha og lå som en oase rett utenfor byen, og det var nesten som å komme inn i paradis med de flote bygningene, den frodige hagen og svømmebasenget som lå og ventet på oss.

Etter en lang dusj, en deilig middag og ien drink i baren gikk de fleste og la seg etter ei slitsom uke.

Søndag morgen var det flere som stod opp tidlig og tok et morgenbad før en deilig frokost. Planen for dagen var å ta seg til Lake Manyara, så etter frokost var alt pakket og klart for neste etappe. Vi skulle kjøre videre i to jeeper, og turen ut av byen til nasjonalparken tok noen timer.

Det ble en fantastisk opplevelse, og vi fikk se elefanter, giraffer og en million flamingoer sammen med andre dyr i sitt naturlige element. Etter at vi hadde sett det som var å se kjørte vi videre mot Ngorongorokrateret, hvor vi er nå.

Her har vi innjosjert oss på en av de flotte lodgene som ligge rpå kraterkanten, og da vi kom ble vi mottatt med trommespill i stemningsfull atmosfære i lobbyen. Etter at vi hadde etablert oss på rommene samlet vi oss ute på balkongen og fikk med oss solnedgangen over krateret. Siden vi bor på kanten av krateret kunne vi så vidt se dyrene som gikk nede i selve krateret, og med alle lydene fra innsektene, fuglene og dyrene ble det helt magisk stemning da mørket senket seg.

Senere på kvelden spiste vi en nydelig middag før vi samlet oss forran peisen og snakket om dagen og opplevelsene. I morgen, mandag, er siste dag på safarien, og vi skal ned i selve krateret for å se på alle dyrene som er der. HEr skal det være løver, hyener, flodhester og stort sett det som finnes av dyr på disse breddegrader. Det blir en flott avslutning på tutren, og på tirsdag setter vi oss på flyene tilbake til Norge før turen ender på Gardermoen på onsdag morgen.

Det har vært flott å kunne fortelle om turen vår her, og hyggelig med alle tilbakemeldingene og kommentarene. Ha ei fin uke hjemme i kulden, så skal vi nyte varmegradene noen dager til før vi er tilbake til familie og venner og jobb senere i uka.

Ha det bra, og en siste hilsen fra oss her i Tanzania.
NÅ kommer vi snart hjem :-)

Juuuhuuuu!!! Vi har vært på toppen :-)

Millennium camp – 11. januar

Da var vi nede igjen, og sitter nå nede i Millennium camp, og vi har kommet oss ned i regnskogen igjen. Rundt bordet her i teltet sitter 12 damer med smil fra øre til øre, og alle er så godt fornøyd med turen. Selv om Anne Marit måtte snu da vi kom opp til Stella Point, og derfor ikke kom seg helt bort til toppen, så er også hun kjempefornøyd med innsatsen. Vi andre 11, som var så heldig å komme oss helt bort til toppen føler oss både priviligert og stolte av egen innsats.

Turen opp startet i natt, mens det fortsatt var bekmørkt, så vi måtte ha lykt på hodet for å overhode kunne se noe der vi gikk. Med sekk på ryggen, dunjakken på kroppen, stavene i hendene og  lue og vottene på, så la vi ut på lang, lang rekke oppover ryggen på vei mot toppen. Over oss lyste stjernene, og forran og bak oss  så vi ikke lengre enn lyskjeglen lyste. Turen opp mot toppen går på litt tungt underlag, på grus som delvis glir og gir etter når du beveger deg oppover. Allikevel så gikk turen oppover i mørket forholdsvis greit.

Tidlig i dag morges, rett etter at vi hadde vært vitne til verdens flotteste soloppgang, stod vi på Stella Point. Dette  punktet ligger helt oppe på vulkankanten, og herfra ser vi bort på toppunktet bare noen hundre meter lengre framme. Det føles litt som å være på toppen, men allikevel så er det faktisk et stykke igjen bortover langs kraterkanten. Det var her Anne Marit måtte snu og gå ned igjen. Det var en tøff avgjørelse ettersom hun ikke følte seg helt i form til den siste etappen.

(Soloppgangen sett fra Kilimanjaro)

Vi andre måtte karre oss bortover stien, forbi breen, langs lavakanten, og bort til toppunktet på 5895 moh. Der fikk vi nyte sola, stillheten og roen og hverandre. Det var veldig lite folk på fjellet i dag, så faktisk var vi nesten alene på toppen. Etter at de obligatoriske bildene var tatt satte vi igang på nedturen, som slettes ikke ble noen nedtur. Faktisk ble det en opptur, med sol og deilig vær og mer oksygen i lungene for hvert steg vi tok ned mot campen.

Vel nede i high-camp, pakket vi sammen utstyret vårt etter en kort hvil, og så fortsatte turen videre nedover mot skogen og Millennium camp, hvor vi befinner oss nå.

(På vei ned mot Millennium camp)

Det har vært en helt fantastisk dag, og med så gode guider så var det ikke noe problem for de av oss som nådde toppen. Takket være et flott lagarbeid og en utrolig bra stemning i gruppa, har dette gått over all forventning. Nå gleder vi oss til å komme helt ned og ut av skogen i morgen, for så å komme tilbake til hotellet og ta den første dusjen. Men, først skal vi nyte deilig middag her i teltet og få den siste natta i telt for denne gang. Følg med oss videre, så skal vi sende noen stemningsrapporter fra safarien også.

Ha ei god helg hjemme i Norge alle sammen.

Hilsen Ada & co.

Klar for toppstøt – 10. januar

Barafu camp – ca 4700 moh

Da er det ikke så mange timene igjen før vi skal ut å gå igjen. Når dere går til sengs står vi opp for å gjøre oss klar for toppstøtet som starter i natt. Men, først litt om de to siste dagene.

Det var egentlig Kari Ann som skulle ringt i går, men pga noen tekniske problemerså  kom vi ikke igjennom. Uansett, dagen var helt fantastisk, og dette var kanskje den fineste dagen på turen så langt.

Vi startet på den beryktede «frokostveggen», hvis navn stammer fra det folk legger igjen på vei opp, nemlig frokosten sin. For oss gikk det helt fint, og vi tok det med ro og nøyt utsikten etterhvert som vi klatret stadig høyere i denne bratte veggen. På avstand ser den nesten loddrett ut, men da vi kom inn mot den så var det enkelt å se hvor stien og ruta gikk. Forran og bak oss gikk bærerne og balanserte sekkene våre på ryggen, og det viste jo bare at det ikke ville være noe umulighet å komme seg opp.

(Gjengen i «frokostveggen»)

Vel oppe etter frokostveggen fikk vi en utrolig fin dag bortover langs fjellet. Stien traverserte bortover på undersiden av fjellet, og vi kunne se opp på breene og de bratte veggene oppe på toppen. Ettersom det værst var unnagjort helt på begynnelsen av dagen, ble resten av dagen nesten som en triumferd, og vi sang og lo, og alle var i god form.

Det er en utrolig flott gjeng å være på tur sammen med, og alle er med på å dra lasset, og vi bærer hverandre fram med godt teamarbeid og mye godt humør. Dette gjør at hver kveld blir en opptur, og vi koser oss i hverandres selskap.

Dagen i dag startet fra Karanga på ca 3900 moh, og ble en forholdsvis kort etappe opp til Barafu hvor vi er nå. Dette er «high-camp» og det stedet hvor vi gjør oss klar for toppstøtet. Turen opp hit tok bare 4 timer, og vel framme hadde vi god tid til å gjøre de nødvendige forberedelsene for det som skjer i natt. Termoser er fylt, sekkene er pakket, folket har spist seg mette, og nå ligger folk og slapper av og prøver å samle så mye krefter som mulig før vi legger av gårde i 1-tida i natt.

(På vei til «high camp»)

Det har vært strålende sol nesteparten av dagen, så ute er det nå stjerneklart. Tidligere på kvelden hadde vi flott utsikt til vulkanen og fjellene som ligger bortenfor oss. Det var majestetisk, og vi håper nå at det gode været holder seg til i morgen slik at vi får soloppgang oppe på «Stella point» i morgen tidlig.

Da gjenstår det bare å si god natt herfra, så skal vi legge ut en blogg så snart vi er nede fra fjellet i morgen.

Hilsen Cecilie og hele Kilimanjarogjengen.

Lawa Tower – 8. januar

Det har vært nok en fantastisk dag her nede på fjellet, selv om dagen i dag ble litt mer slitsom enn de foregående.

Vi våknet opp grytidlig og fikk med oss en fantastisk soloppgang over Shiraplatået. Campen vår lå på ca 3000moh, så nå var vi godt over skogen og hadde flott utsikt over landskapet under oss. Som vanlig fikk vi kaffe og te «på senga», så oppvåkningen går greit med slik service.

I løpet av dagen har vi beveget oss sakte-sakte videre oppover, og rundt lunchtider var vi oppe på godt over 4000 moh. Lunchplassen var lagt til rett under Lawa Tower, så vi kunne se veien videre opp etter lunch.

(Lunchcamp rett under Lawa Tower)

Vi beveger oss nå i et skikkelig månelandskap, så vi har god sikt både opp- og nedover, og det er rart å tenke på at vi bare for to dager siden var nede i den tjukke regnskogen. Turen videre oppover etter lunch gikk via Lawa Towewr, som ligger på ca 4800 moh. Det ble ei tung økt, og vi fikk en forsmak av hva det vil si å bevege seg i høyden. Mye av latteren og skravlingen fra i går tok slutt, og folk hadde mer enn nok med å sette den ene foten forran den andre, men det gikk greit. Heldigvis skulle vi ned på den andre siden, så dette ble mer som en ren aklimatiseringstur å regne ettersom den neste campen lå rett under 4000 moh. Turen ned mot campen var magisk, og vi gikk mellom noen rare palmeaktige trær som var helt fantastisk å se på, og helt ulikt noe annet vi hadde sett.

Nå sitter vi småslitne og godt fornøyd i campen nede i Barancodalen, og utenfor teltet, i mørket, vet vi at den berømte Breakfast Wall ligger. Det er morgendagens prosjekt, men det tenker vi ikke så mye på nå. Etter en slitsom dag for de aller fleste skal det bli godt å krype ned i posen snart, og få en god natts søvn.

Alle her ønsker å sende en hilsen hjem, så følger du med på bloggen og kjenner noen som er med på turen, så tenker vi på deg og dere :-) Ettersom vi ikke har mobildekning så får vi ikke sendt meldinger privat, så det får bli på denne måten.

Hilsen alle oss på fjelltur.

Kilimanjaro – 7. januar

I dag kommer bloggen fra Solveig.

Nå føler vi at vi har kommet skikkelig i gang, og nå sitter vi oppe på Shira-platået på ca 3000 moh, og alle har det bra og er veldig godt fornøyd. Vi drikker te, spiser litt snacks og snakker om det som har skjedd på veien opp fra regnskogen og opp til dette platået som mer minner om et månelandskap.

Dagen startet som sagt nede i regnskogen, og var litt overskyet da vi stod opp, men vi er ikke avhengig av sola for å ha det bra på tur. Faktisk så er litt overskyet vær mye bedre å gå i enn steikende sol, så værmessig har dette vært en veldig bra dag. Det kom ei regnskyll midt på dagen, men da den var over så gikk vi oss tørr, og inn i  camp var det ingen som kunne se at vi hadde vært våte tidligere på dagen.

 

(Bilde fra Shira-campen som vi ligger i nå)

Det er mye skravling, fortsatt. 13 damer på tur. Stakars Ryan. Vi er faktisk litt bekymret for hans mentale helse, men fortsatt smiler han. Det er også mye latter å høre mens vi går, så det er ikke noen tvil om at folket koser seg. Etter hvert, når vi kommer høyere, så blir det nok mindre skravling og latter, når folk får mer enn nok med å puste, så vi får utnytte muligheten mens vi har den.

Vi fikk jo en forsmak på hvordan dagene blir da vi startet i går, men det er allikevel rart å plutselig møte oppdekkede bord med rød duk og deilig lunch når man kommer rundt en klippe eller over en fjellkant. Der står de og smiler og har gjort alt klart til oss, bærerne og guidene våre. Det er helt fantastisk å bli oppvartet på denne måten.

Da vi kom inn mot den nye campen i ettermiddag så fikk vi også oppleve noe helt nytt, for der stod alle bærerne og guidene og sang for oss. Flotte afrikanske gutter og menn som danser og synger er en helt utrolig opplevelse, spesielt når man er på 3000 moh og er litt sliten etter en lang dag. Så turen når stadig nye høyder, bokstavelig talt og opplevelsesmessig. Vi ser fram til fortsettelsen, og siden alle føler seg friske og raske så er det ingen som ser mørkt på morgendagen. Da skal vi opp mot Lawa Tower på over 4000 moh, på en liten aklimatiseringstur.

Ha en fin dag i Norge, hilsen Solveig og resten av gjengen.

Kilimanjaro 2013 – Dag 2

- søndag 6. januar

Hilsen fra Bjørg

Så kom Dagen med stor D. Spenningen var til å ta og føle på da vi lastet opp utstyret utenfor hotellet, for å kjøre opp til nasjonalparken og Machame gate.

Vi kjørte avgårde i 11-tida og turen opp til gaten tok ca en time. Der ventet alle de lokale bærerne og guidene på oss, og vi følte oss velkommen umiddelbart. Videre oppover på fjellet er det de som skal gjøre den største jobben, ved å bære alt utstyret vårt for oss. Vi er så priviligerte at vi kan gå her og kun tenke på oss selv, men det kommer nok til å bli mer enn nok for de fleste av oss,

Turen oppover startet på ca 1800 moh, og går gjennom regnskogen hele den første dagen. Vi beveger oss langs opparbeidede veier og stier slik at det er forholdsvis greit å gå oppover de første høydemetrene gjennom skogen. I løpet av dagen fikk vi også føle på hva det vil si å være i en skikkelig regnskog, og vi fikk bruk for både regnjakkene og ponchoene våre. Etter hvert stilnet regnet, og til lunch var sola tilbake gjennom trekronene.

Lunchen var et kapittel for seg selv, og vi kom til en liten åpning langs stien der det var dekket på med rød duk på bordene, og maten var allerede servert. Noen av bbærerne og guidene hadde gått i forveien og forberedet for oss, og det var helt nydelig å kunne sette seg ned etter noen timer på marsj.

Guidene våre er utrolig flotte folk, og de tar vare på oss på alle måter. De passer på at vi får i oss nok vann, og minner oss på at vi må drikke underveis. 3-4 liter på en dag er minimum når vi puster og peser så mye som vi gjør. Pole-pole sier bærerne og guidene, og det betyr sakte-sakte for å minne oss på at det ikke er noen vits i å ha det travelt. Den afruikanske mentaliteten er bra når man er på vei opp et slikt fjell.

Nå er vi i Camp 1 som ligger på ca 3000 moh, og vi ser så vidt at jungelen er i ferd med å krympe. Trærne har blitt kortere, og litt lengre opp ser vi at det er mer busker enn trær. Turen i dag tok ca 7 timer, og i morgen fortsetter vi opp mot neste camp som ligger på Shiraplatået ca 800 høydemeter lengre opp.

Hilsen Bjørg.

PS: Jeg hilser hjem til de tre guttene mine Aron, Daniel og David, og ikke minst til min elskede ektemann som lar meg få oppleve dette. Gratulerer så mye på dagen din.

 

Kilimanjaro 2013 – Dag 1 – lørdag 5. januar

I dag var det Marit som ringte inn bologgen.

Dagen startet med frokost kl 9 før vi hadde et kort infomøte om fjellturen som starter i morgen. Det var et godt møte og vi er nå supermotivert for å komme oss i gang med selve turen, men først skal vi slappe av  her nede i varmen og nyte siste rest av sivilisasjonen på en uke.

I 14-tida lastet vi opp på en buss som tok oss inn til Moshi, en by som ligger rett i nærheten. Det ble en anderledes kjøretur, og vi så mye rart langs veien. Overfylte busser, kjøring på «feil side av veien», grønt, afrikansk landskap og folk som bar ting på hodet. Nesten litt slik det er beskrevet i dokumentarfilmer fra land i Afrika.

Inne i Moshi fikk vi umiddelbart mye oppmerksomhet. Selgere av alle slag kastet seg over oss og ville selg oss noe, og de fulgte etter oss rundt omkring samme hvor vi gikk. Det ble litt slitsomt etter hvert, men var en del av gatebildet. Folkelivet var overveldende, og i 32 grader fikk vi virkelig kjenne at vi bare er 38 mil sør for ekvator. I tillegg til det yrende folkelivet, alle fargene, luktene og alt det afrikanske så vi også en del fattigdom, som jo er an naturlig del av samfunnet her nede.

Tilbake på hotellet gjorde vi en del forberedelser, og pakket bl.a. sekkene og baggene våre før fjellturen starter. Sqenere spiste vi en deilig middag før vi tok en tidlig kveld, og la oss forventningsfulle og klare for tur.

Hilsen Marit

Kilimanjaro 2013

Gardermoen – Fredag 4. januar – kl 05.00
Så er turen endelig i gang, og den startet grytidlig for oss alle sammen. Flyet skulle gå kl 06.30, så vi møttes på Gardermoen kl 04.30, og da ble det ikke mye søvn den natta ettersom sommerfuglene og reisenervene ikke gav seg kvelden før.

De som er med på turen er ( i alfabetisk rekkefølge)  : Ada Sofie, Anne Marit, Beate, Bente, Brita, Gro, Hanne, Hilde, Kari Ann, Marit, Solveig og Stine. Cecilie og Ryan er med som guider fra Fram Expeditions.

Turen går via Amsterdam, og videre til Kilimanjaro intl. airport. Derfra skal vi kjøre til Moshi og ta inn på hotell. I morgen blir det rolig dag rundt hotellet før vi starter på fjellturen på søndag. Vi kommer tilbake med ny oppdatering når turen har startet for fullt, så følg med og ha ei god helg hjemme i Norge.

Hilsen Alle oss på tur :-)

Du kan følge bloggen fra turen videre her. Kunne du tenke deg å være med Cecilie på tur les mer om de arrangerte truene med Fram Expeditions her

Cecilie Skog Logo